Power Point til besvær

Fremføring kan være noe herk.

Tar du utfordringen?

Vi er nå igang med å lage en fremføring, og siden vi selv har sett fremføringer og foredrag vil vi gjerne dele noen tanker vi har for at det hele skal bil mer levende og ikke en pine for de som skal være tilskuere.

Må påpeke at vi er ikke proffer, men er i ferd med å bli lærere og best for elevene at de ikke sovner, og enda bedre om de husker så mye som mulig.

Tips 1

Ikke ha en masse tekst på en side i Power Point. Med mindre det er ment som et bilde og ikke skal leses. For har du en masse tekst, klarer ikke tilskuer både å lese og å høre hva du sier. Samt enda verre, en side med masse tekst du leser rett av. Da bør du være en veldig god skuespiller som gjør teksten levende, om ikke sover dine tilskuere fort.

Tips 2

Hold deg til manus, sklir du ut, mister showet gjerne steamen.

Tips 3

Øv

Tips 4

Lag en god Power Point , finnes effekter som gjør det hele mer levende. Vi kan ikke alt, men mye å finne på You Tube.

Hva er deres beste tips? Filme dere selv når dere øver? Del med oss, vi vil stadig bli bedre!

Og slik går dagene!

Snart fremføring.

Vi legger en plan for fremføring. Vi trenger ikke være i mål for å holde fremføring. Selve resultatet vil kanskje komme først i oppgaven.

Eller må alt være klart? 

Vi setter fart og prøver å lage en dynamisk fremføring, i Power Point. Vil ikke gå i den fella å ha tusen ord pr bilde. Vi vil ikke ta livet av dere som skal se og høre oss. Hvordan var det vi satte lyd og film inn i Power Point. Vi sees?

Hjelp, synker vi?

NSD er en tidstyv for oss.

Da vi ønsker å bruke Kahoot kommer vi inn under lov om personopplysninger. Vi har tenkt å la elevene bare få et nr, som ikke skal spores direkte til eleven. Men det er ikke godt nok. Søknad er sendt inn, og en kort telefonsamtale nå i ettertid får vi til svar at det er 1000 søknader i kø, og vi må komme med en svært god grunn i mail for å få en hurtig behandling. Hjelpes!

Nå er vi litt stressa! Men kan vi løse det hele med tester på papir?

Teknologiske hjelpemiddel er her og nå, og kjennes rart ut om vi må gå bort i fra det.

Noen som har gode innspill? It`s learning vil gi oss samme utfordring der.



 

Sannhetens time?

Nå er det tid for veiledning!

Vi har fem minutter til å få et klarsignal for problemstilling før veiledning.

Problemstillingen vi har satt foreløbig er:

Hvordan kan flervalgsoppgaver være lærefremmende?

Vi gikk helt bort fra Kahoot for å ikke låse oss på det, samt at multichoice ikke er god norsk. 

Veileder mente at dette ble veldig bredt, og har nok rett i det. Vi skal ikke teste det på alle. Men skal teste det ut på yrkesfagelever. Vi er representert med tre forskjellige programfag. Dog er entreprenørskap et fellesområde. 

Vi legger til før veiledningen og skriver: Hvordan kan flervalgsoppgaver være lærefremmende for yrkesfagelever.

Vi har noen spørsmål klare, sendte disse inn i forkant.

Spørsmål til veileder

1. Hvordan er problemstillingen(-e)? Er den innafor/godkjent?

2. Er temaet innenfor oppgavens rammer? Har vi tolket riktig?

3. Skrive oppgave, skal en del skrives av en skal navn på den som skriver være opplyst.

4. Vi finner en del kilder på nett, hvordan vurderer vi kilder på nett med tanke på referanse, antall sider og er en master oppgave en god kilde?

5. Vi ønsker å dele vår prosess i en Blogg. har lest oss opp på Forskningskommunikasjon av Audum Farbrot. En blogg kan leses av alle, men vi ønsker å rette den til våre medstudenter. For at de skal kunne ta del i hva vi gjør. Hvordan og hvorfor og kan kommentere. Ok?

Vi rådes til å jobbe mer med problemstilling og eller skrive oss inn på en smalere sti. Vi kan godt skrive hver vår del, men alle må like god kjennskap til de andre delene. Når det gjelder kilder på nett, anbefales vi å sjekke biblioteket. Veileder tok og opp tema om førforståelse, da den endre seg underveis og er med på å påvirke problemstillingen.

Siste punkt hadde vi ikke tid til.

Kan logge etter dette at en bør skrive ned svar, en stiller spørsmål og en passer tiden. 

Hvordan klarer dere andre å få svar på alt på så kort tid?

Vil nevne at "biblioteket" sier at vi bør være kritiske til kilder på nett. Kan være et triks å teste kilder, og fra hvor det har blitt lagt ut. 

Men hva med personopplysninger, må vi søke NSD?  Heng på så får du svar!

 

 

Veien om mål og formål

Nå er det snart tid for veiledning.

Før veiledning er det et press og et ønske om å ha landet på en god og tydelig problemstilling.

Vi fomler litt rundt:

Kahoot flervalgtest- et godt hjelpemiddel til repetisjon

Kahoot Ghost mode- et godt virkemiddel til repetisjon

Er multichoice oppgaver lærefremmende?

Flervalgsoppgaver- en lærestrategi?

Kahoot-bare lek, eller en måte å lære mens du spiller

Hvordan kan flervalgsoppgaver være lærefremmende?

Vi er ikke helt fornøyde med noen. Vi søker i pensum litteratur og føler at vår problemstilling må være rettet mot det vi har i tanke å gjennomføre. Da kommer tanken opp om hva er vårt mål og formål.

Vi skriver:

Vårt formål på sikt er å finne gode metoder med Kahoot Ghost mode(repeterende) som er egnet for å lære teori, på en leken måte. Mens vårt mål med dette prosjekt er å finne ut om de (elevene) lærer noe av å repetere en flervalgsoppgave.

Hvordan tror du dette går? Følg med så vil vi røpe vår problemstilling.

 

Hvordan dele og kunne motta kommmentarer

Arbeide gjennomsiktig.

Ja kaller det å dele gjennomsiktig. Mest fordi det var ikke helt lett å skulle dele alt. Riktig ord er nok prestasjonsangst! Men en annen side er at det tar tid å dele. Hva om vi får mange spørsmål underveis, har vi tid til å svare. Ja ja, nå er vi igang så får det stå til.

Vi har valgt blogg, rett og slett fordi det er en vanlig måte å dele på. Kunne ha vært en lukket gruppe på Facebook.

For å kunne litt mer om blogg lette vi opp en bok Forskningskommunikasjon. En praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Av Audun Farbrot.



Vår forskning som Arne Næss ville ha kalt det, er kanskje mer et utviklingsarbeide i liten skala. Uansett det Farbrot hevder er at forskning blir i veldig liten grad delt i blogg. Samtidig skriver han at det er tildels et mer arbeide for forskere men at det er en synergi effekt i deling som samfunnet går glipp av. 

Farebrot presenterer tre modeller for deling.

Underskuddsmodellen, der en bare mottar resultater.

Dialog modellen, som er en toveis kommunikasjon. Der en tar hensyn til målgruppen.

Og til slutt deltagelses modellen-der det er kommunikasjon mellom  deltagere i målgruppen. Farbrot hevder at det vil ta tid før blogg er den vanligste formen, men at nye generasjoner er på vei. Kan det være kunstig intelligens som tar unna en del av arbeidet, slik at vi får tid til å reflektere i fellesskap?

Tar du utfordringen og leser deg opp på hvordan råstoff blir til gullkantet innhold?

 

 

 

Førforståelse

Hva tenker og tror vi før vi starter.

Før vi setter igang med undersøkelser har vi skrevet ned hver for oss og lagt i en felles fil på dropbox, vår førforståelse.

Vi har forskjellig forventninger til hva vi kan få som resultat, men det er likt at vi ønsker å finne noen svar for å kunne finne et verktøy/metode som vi kan bruke senere. Eller finne ut at vi ikke skal bruke det. Begge dele er av interesse. Samtidig vil vi trolig kunne stoppe opp underveis og ha endret vår førforståelse fordi vi får mer innsikt. 

Hvordan samarbeide over avstand

Avstanden er stor og nettet er nært.

For å kunne utveksle ideer og tanker, opprettet vi en dropbox.

En fil heter Samtale, der gir vi hverandre beskjeder og informasjon. Vi skriver i overkant slik at det eldste ligger øverst. Slik holder vi oss alle informert om hva hver enkelt har gjort.

I en annen fil har vi referat fra bøker, det som vi synes er relevant. En innholdsfortegnelse holder styr på hvilken bok referatet er fra.

Vi har også følgende filer: Milepælplan, ansvarskjema, en oppdeling av arbeidskravet, til blogg. Vil nok bli mange fler også før fremføring og innlevering.

Nærmere en problemstilling!

Avstand er ikke et hinder?

Vi hadde avtalt et møte på Skype, fungerte kjempefint i en liten stund. Men da lyden ble borte og vi brukte mer tid på å rope "Hallo! Hallo hører du meg?", måtte telefonen frem. Så vi konkluderer at avstand er et hinder selv i 2017.

Uansett; vi er noe nærmere en problemstilling. 

Vi ser for oss å bruke Kahoot. For de som ikke kjenner til Kahoot, anbefaler vi å se video på Youtube under navnet "sådan bruger du Kahoot"

Vi tenker at vi vil utnytte mulighetene som ligger i Kahoot. Vi finner og på Kahoot sine sider om Ghost mode, som er rett og slett det å repetere. 

Men hva med elever som har dysleksi, vil de få nok tid til å lese spørsmål og svar, og hva med å bruke tid på å lese høyt og tydelig for å bruke flere av sansene? For å teste lager vi en Kahoot vi tester på oss selv, Her prøver vi et teori område som er helt ukjent for oss. Hvor lang tid trenger vi? I Kahoot er det lagt inn 20 sekunder på å velge et svar alternativ. Dette føler vi selv er noe kort tid. Men vi begynner å smalne inn til en problemstilling. Vi ønsker å teste om teori, gjerne helt ukjent, er egnet som et alternativ til forelesning for å lære. Fortsatt ganske vidt, men underveis!

 

 

 

 

 

 

Start!

I startgropa, ja det er det vi er i en startgrop!

Denne siden retter seg hovedsakelig mot veileder og våre medstudenter i YFL utdanningen, og er ment som en del av arbeidskravet da vi skal dele framdriften av vårt arbeid. Oppgaven består av et prosjekt i pedagogisk utviklingsarbeid som skal knyttes til en yrkesdidaktisk problemstilling i forhold til undervisning og læring i den aktuelle utdanningen.

Det første vi gjør som en gruppe er å kaste frem ideer som vi tror kan brukes;

  Test med flere svaralternativer kan det brukes til noe mer enn en test? Hvis en tar samme test flere ganger vil en da lære hva som er rett, og hvordan kan en vite hva som er rett. Må en da først ta test, få fasit. For så å teste seg igjen? 

Før vi gikk videre, avtalte vi at vi alle jobbet litt med tema, med tanke på arbeidskravet.

 

Les mer i arkivet » Mars 2017
hits