Siste innspurt?

Hvordan skal vi få satt det sammen til et ryddig og forståelig dokument?

Vi har laget en disposisjon.

Fordeler så hvem skal skrive hvilken del, ikke helt tilfeldig. Vi har alle vært delaktige i alt, så alle tre kjenner til alt av materiale. Men vi har og jobbet med prosjektet på forskjellige deler. Slik faller det seg naturlig at vi deler inn etter hvor vi har vært mest aktive. Men hva med innledning og avslutning ? Kanskje best at en skriver innledning en annen avslutning, for at det blir en "stemme" i samme avsnitt. 

Dalland, har vært vår støtte i prosessen. Hva har deres gruppe brukt?

Lærestrategi!

Elevene har talt.

For å få en bredere forståelse har vi spurt elevene hva de synes om å lære på denne måten. Under er spørsmål og en forståelse av svarene:

Hvilken type undervisning lærer du mest av, sett bort i fra praktisk arbeid?

Der svarer to elever Kahoot, så det klang jo i våre ører. Men flere likte best å høre på læreren, noen ville ta notater ved siden av og en ville helst lese selv.

Hvordan likte du å lære teori med flervalgsoppgaver?

Her er elevene veldig positive, de liker at de får vite om de har besvart rett umiddelbart. De var alle ganske fornøyde med at de så at de lærte mer og mer, på den andre siden synes de var en hake at de ble så mange repetisjoner.

Hva tror du var hensikten med disse flervalgsoppgavene?

Her forstod de godt at vi ville teste ut en ny form for å lære på.

Kunne du tenke deg å gjøre dette igjen?

Her var de positive til det, men at de ikke ønsket så mange repetisjoner( vi hadde 7 rep.). En sa at han ikke ville på grunn av så mange repetisjoner.

Så var helhetlig, her spurte vi; Hvor mye lærte du av å bruke flervalgsoppgaver til å lære teori?

Her besvarer de med 79% positiv til en slik metode.

Ville du spurt enda flere spørsmål? 

 

Hva synes elevene?

Ser elevene verdien av alle disse testene?

I skrivende stund får elevene et spørreskjema, der vi ønsker å høre hva de selv synes om denne form for undervisning. Som tidligere skrevet så vi at ved 4. runde fikk de veldig høyt skår. Men hva om de ikke likte denne måten å lære på? Kan vi da bruke den igjen? Klart vi fikk en hindring ved at vi ikke kunne bruke Kahoot, dog så lik som mulig uten at eleven kan spores ved IP adressen. Kahooten er mye freshere og appellerer nok mye større grad.

Hva er ditt beste tips til bruk av Kahoot og Gohst mode( bruke den samme test repeterende)?



 

Se! Jeg kan stå på hendene.

Men kan jeg stå på en hånd?

Før vi testet elevene, hadde vi utallige ideer til hvordan vi skulle gjøre dette. Og slik er det gjerne i ettertid også, når vi ser på resultatene. Hva hadde skjedd om vi kunne teste elevene i noe som var totalt ukjent i mange forskjellige fag og trinn. Ville vi fått samme resultat? Eller hva om halve gruppa skulle være passive annenhver test, ville de ha holdt motivasjonen oppe? Eller hva om de hadde visst at de skulle ta testen 7 ganger og ikke mer, men at de måtte prøve å jobbe hardt for å huske så godt som mulig.Og som premie ville de få karakteren 6 som innsats for testen. 

Hva synes du burde være neste steg?

Slik gikk det med plan B

Husker du plan B?

Det var rett og slett en alternativ løsning for Kahoot. Vi laget da flervalgtestene på papir, og hadde spørsmål og riktig svar på Power Point. Så var det å gå igang med å teste da. Vi tok testen en gang, to ganger ja helt til fem ganger, da var elevene slitne, Men vi klarte å få inn 7 omganger før vi ga oss. 

Og her er resultatene:

På x aksen finner vi testene 7 av slaget og 13 spørsmål hver gang. Y aksen viser hvor mange riktige svar.

Regner vi litt på dette ser vi at elevene klarte 72% riktig første gang, dette økte til 92% den fjerde gangen. Da dalte motivasjonen og elevene  skåret lavere 91% og den syvende runden helt ned til 79%.

Trenden var altså at vi fikk elevene til å øke sin kunnskap med testen helt frem til og med fjerde runde. 92% riktig. Vi forstår godt at elevene ville miste motivasjonen etter hvert, men vi hadde ingen formening om hvor mange omganger det ville ta. De er nok inneforstått med at de trenger denne kunnskapen, men de kjenner nok at dette blir for monotont og vil trolig heller se hvordan de kan bruke kunnskapen i praksis. 

 

Teori, er det nødvendig da?

Grunnleggende ferdigheter, ligger noe teori føringer der....

Vi ønsker å se på om vi kan finne en måte å lære teori på, skal ikke erstatte praksis. Vi er tross alt yrkesfaglærere.

Men for å se det hele fra oven, om vi tester dette på elektro elever, kan vi da si at det gjelder for andre programfag også?

En tanke var å se på de grunnleggende ferdigheter i programfagene, her våre. TIP, Elektro og Servise og samferdsel.

I Elektro står det at eleven skal under muntlig og skriftlig kunne utvikle et språk som er presist, og under det å lese skal man kunne forstå fagtekster.

I TIP står det at en skal ha et presist språk for å unngå feil og misforståelser, og under lese skal man forstå og følge arbeidsbeskrivelser.

I Service og samferdsel står  det at man skal evne kommunikasjon og presentasjon, skrive planer og dokumentere arbeidsprosesser. Og under det å lese skal man kunne orientere seg i faglitteraturen.

Under sees Blooms taksonomi, legg merke til det nederste punktet det er der vi legger vårt behov for teori. I bunn. Kunnskap som krever minne og gjenkalling. Fakta, navn, symboler, regler, begreper, og teorier

Kan vi da hevde at teori er nødvendig? Holder det at vi i alle fagene kaller gjenstander for dingser eller den greia. Eller ikke kan dokumentere hva en har gjort forståelig, eller enda verre ikke forstå en arbeidsoppgave. Slik er det noen sammen fallende trekk, til tross for ulike fag. Teori har vi uansett?




 

 

 

Milepæl

Milepælplan for å lene seg på noe

Når vi har travle dager, kan milepælplanen være en støtte. Men kan og falle litt bakpå, må oppdateres etter endringer. Vår ble litt slapp eller?




 

 

Skinner = Kahoot ?

Hva for teori ligger bak en Kahoot?

Vår tanke bak vårt prosjekt er mest å finne et verktøy, som kan være nyttig og godt for typisk "pugge materiale". Samtidig som vi bare får testet dette på et veldig smalt område så kan ikke hevde at det er universelt. Blir resultatene gode på denne smale lille test, kan det kanskje være noe å prøve på andre felt også. Som lærer og ellers i livet gjelder det å ikke sette punktum, men å være åpen og nysgjerrig for endring.

Da Kahoot gir elevene riktig svar umiddelbart, og med det poeng ved rett svar. Slik er dette en typisk behavioristisk metode. Amerikaneren Skinner ble født i 1904. Takket for seg i 1990. Slik sett er det morsomt at det som da var den sikre vei til læring på 1950 tallet, er metoden i spill også i Kahoot nå i vår tid.

Skinner ser for seg at læreren setter mål og fører kontroll med elevens læringsprosess, mens Bandura hevder at en lærer mer effektivt ved å observere andre. Piaget på sin side er mer opptatt av det kognitive. Hvor han da hevder at når vi står ovenfor noe som er nytt for oss, vil vi forstå dette ut fra det vi kan fra før av. Men hva om noe er helt ukjent? Da "pugger" vi og bare aksepterer at det vi lærer er en sannhet. Vygotsky har en annen tanke om læring. Det eleven kan og mestrer, vil eleven kunne operere. Men vil ikke lære nytt. Men med det den kan og i samspill med andre vil kunne tilegne seg ny kunnskap.

Når dette er sagt, må det og nevnes at Kahoot har enda flere muligheter. Det kan legges inn både lyd, bilde og forskjellig svar tid. Slik sett kan vi finne støtte i teori på flere felt.

Har du brukt Kahoot? Har Noen gode erfaringer du vil dele?

Power Point til besvær

Fremføring kan være noe herk.

Tar du utfordringen?

Vi er nå igang med å lage en fremføring, og siden vi selv har sett fremføringer og foredrag vil vi gjerne dele noen tanker vi har for at det hele skal bil mer levende og ikke en pine for de som skal være tilskuere.

Må påpeke at vi er ikke proffer, men er i ferd med å bli lærere og best for elevene at de ikke sovner, og enda bedre om de husker så mye som mulig.

Tips 1

Ikke ha en masse tekst på en side i Power Point. Med mindre det er ment som et bilde og ikke skal leses. For har du en masse tekst, klarer ikke tilskuer både å lese og å høre hva du sier. Samt enda verre, en side med masse tekst du leser rett av. Da bør du være en veldig god skuespiller som gjør teksten levende, om ikke sover dine tilskuere fort.

Tips 2

Hold deg til manus, sklir du ut, mister showet gjerne steamen.

Tips 3

Øv

Tips 4

Lag en god Power Point , finnes effekter som gjør det hele mer levende. Vi kan ikke alt, men mye å finne på You Tube.

Hva er deres beste tips? Filme dere selv når dere øver? Del med oss, vi vil stadig bli bedre!

Og slik går dagene!

Snart fremføring.

Vi legger en plan for fremføring. Vi trenger ikke være i mål for å holde fremføring. Selve resultatet vil kanskje komme først i oppgaven.

Eller må alt være klart? 

Vi setter fart og prøver å lage en dynamisk fremføring, i Power Point. Vil ikke gå i den fella å ha tusen ord pr bilde. Vi vil ikke ta livet av dere som skal se og høre oss. Hvordan var det vi satte lyd og film inn i Power Point. Vi sees?

Hjelp, synker vi?

NSD er en tidstyv for oss.

Da vi ønsker å bruke Kahoot kommer vi inn under lov om personopplysninger. Vi har tenkt å la elevene bare få et nr, som ikke skal spores direkte til eleven. Men det er ikke godt nok. Søknad er sendt inn, og en kort telefonsamtale nå i ettertid får vi til svar at det er 1000 søknader i kø, og vi må komme med en svært god grunn i mail for å få en hurtig behandling. Hjelpes!

Nå er vi litt stressa! Men kan vi løse det hele med tester på papir?

Teknologiske hjelpemiddel er her og nå, og kjennes rart ut om vi må gå bort i fra det.

Noen som har gode innspill? It`s learning vil gi oss samme utfordring der.



 

Sannhetens time?

Nå er det tid for veiledning!

Vi har fem minutter til å få et klarsignal for problemstilling før veiledning.

Problemstillingen vi har satt foreløbig er:

Hvordan kan flervalgsoppgaver være lærefremmende?

Vi gikk helt bort fra Kahoot for å ikke låse oss på det, samt at multichoice ikke er god norsk. 

Veileder mente at dette ble veldig bredt, og har nok rett i det. Vi skal ikke teste det på alle. Men skal teste det ut på yrkesfagelever. Vi er representert med tre forskjellige programfag. Dog er entreprenørskap et fellesområde. 

Vi legger til før veiledningen og skriver: Hvordan kan flervalgsoppgaver være lærefremmende for yrkesfagelever.

Vi har noen spørsmål klare, sendte disse inn i forkant.

Spørsmål til veileder

1. Hvordan er problemstillingen(-e)? Er den innafor/godkjent?

2. Er temaet innenfor oppgavens rammer? Har vi tolket riktig?

3. Skrive oppgave, skal en del skrives av en skal navn på den som skriver være opplyst.

4. Vi finner en del kilder på nett, hvordan vurderer vi kilder på nett med tanke på referanse, antall sider og er en master oppgave en god kilde?

5. Vi ønsker å dele vår prosess i en Blogg. har lest oss opp på Forskningskommunikasjon av Audum Farbrot. En blogg kan leses av alle, men vi ønsker å rette den til våre medstudenter. For at de skal kunne ta del i hva vi gjør. Hvordan og hvorfor og kan kommentere. Ok?

Vi rådes til å jobbe mer med problemstilling og eller skrive oss inn på en smalere sti. Vi kan godt skrive hver vår del, men alle må like god kjennskap til de andre delene. Når det gjelder kilder på nett, anbefales vi å sjekke biblioteket. Veileder tok og opp tema om førforståelse, da den endre seg underveis og er med på å påvirke problemstillingen.

Siste punkt hadde vi ikke tid til.

Kan logge etter dette at en bør skrive ned svar, en stiller spørsmål og en passer tiden. 

Hvordan klarer dere andre å få svar på alt på så kort tid?

Vil nevne at "biblioteket" sier at vi bør være kritiske til kilder på nett. Kan være et triks å teste kilder, og fra hvor det har blitt lagt ut. 

Men hva med personopplysninger, må vi søke NSD?  Heng på så får du svar!

 

 

Veien om mål og formål

Nå er det snart tid for veiledning.

Før veiledning er det et press og et ønske om å ha landet på en god og tydelig problemstilling.

Vi fomler litt rundt:

Kahoot flervalgtest- et godt hjelpemiddel til repetisjon

Kahoot Ghost mode- et godt virkemiddel til repetisjon

Er multichoice oppgaver lærefremmende?

Flervalgsoppgaver- en lærestrategi?

Kahoot-bare lek, eller en måte å lære mens du spiller

Hvordan kan flervalgsoppgaver være lærefremmende?

Vi er ikke helt fornøyde med noen. Vi søker i pensum litteratur og føler at vår problemstilling må være rettet mot det vi har i tanke å gjennomføre. Da kommer tanken opp om hva er vårt mål og formål.

Vi skriver:

Vårt formål på sikt er å finne gode metoder med Kahoot Ghost mode(repeterende) som er egnet for å lære teori, på en leken måte. Mens vårt mål med dette prosjekt er å finne ut om de (elevene) lærer noe av å repetere en flervalgsoppgave.

Hvordan tror du dette går? Følg med så vil vi røpe vår problemstilling.

 

Hvordan dele og kunne motta kommmentarer

Arbeide gjennomsiktig.

Ja kaller det å dele gjennomsiktig. Mest fordi det var ikke helt lett å skulle dele alt. Riktig ord er nok prestasjonsangst! Men en annen side er at det tar tid å dele. Hva om vi får mange spørsmål underveis, har vi tid til å svare. Ja ja, nå er vi igang så får det stå til.

Vi har valgt blogg, rett og slett fordi det er en vanlig måte å dele på. Kunne ha vært en lukket gruppe på Facebook.

For å kunne litt mer om blogg lette vi opp en bok Forskningskommunikasjon. En praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere. Av Audun Farbrot.



Vår forskning som Arne Næss ville ha kalt det, er kanskje mer et utviklingsarbeide i liten skala. Uansett det Farbrot hevder er at forskning blir i veldig liten grad delt i blogg. Samtidig skriver han at det er tildels et mer arbeide for forskere men at det er en synergi effekt i deling som samfunnet går glipp av. 

Farebrot presenterer tre modeller for deling.

Underskuddsmodellen, der en bare mottar resultater.

Dialog modellen, som er en toveis kommunikasjon. Der en tar hensyn til målgruppen.

Og til slutt deltagelses modellen-der det er kommunikasjon mellom  deltagere i målgruppen. Farbrot hevder at det vil ta tid før blogg er den vanligste formen, men at nye generasjoner er på vei. Kan det være kunstig intelligens som tar unna en del av arbeidet, slik at vi får tid til å reflektere i fellesskap?

Tar du utfordringen og leser deg opp på hvordan råstoff blir til gullkantet innhold?

 

 

 

Førforståelse

Hva tenker og tror vi før vi starter.

Før vi setter igang med undersøkelser har vi skrevet ned hver for oss og lagt i en felles fil på dropbox, vår førforståelse.

Vi har forskjellig forventninger til hva vi kan få som resultat, men det er likt at vi ønsker å finne noen svar for å kunne finne et verktøy/metode som vi kan bruke senere. Eller finne ut at vi ikke skal bruke det. Begge dele er av interesse. Samtidig vil vi trolig kunne stoppe opp underveis og ha endret vår førforståelse fordi vi får mer innsikt. 

Hvordan samarbeide over avstand

Avstanden er stor og nettet er nært.

For å kunne utveksle ideer og tanker, opprettet vi en dropbox.

En fil heter Samtale, der gir vi hverandre beskjeder og informasjon. Vi skriver i overkant slik at det eldste ligger øverst. Slik holder vi oss alle informert om hva hver enkelt har gjort.

I en annen fil har vi referat fra bøker, det som vi synes er relevant. En innholdsfortegnelse holder styr på hvilken bok referatet er fra.

Vi har også følgende filer: Milepælplan, ansvarskjema, en oppdeling av arbeidskravet, til blogg. Vil nok bli mange fler også før fremføring og innlevering.

Nærmere en problemstilling!

Avstand er ikke et hinder?

Vi hadde avtalt et møte på Skype, fungerte kjempefint i en liten stund. Men da lyden ble borte og vi brukte mer tid på å rope "Hallo! Hallo hører du meg?", måtte telefonen frem. Så vi konkluderer at avstand er et hinder selv i 2017.

Uansett; vi er noe nærmere en problemstilling. 

Vi ser for oss å bruke Kahoot. For de som ikke kjenner til Kahoot, anbefaler vi å se video på Youtube under navnet "sådan bruger du Kahoot"

Vi tenker at vi vil utnytte mulighetene som ligger i Kahoot. Vi finner og på Kahoot sine sider om Ghost mode, som er rett og slett det å repetere. 

Men hva med elever som har dysleksi, vil de få nok tid til å lese spørsmål og svar, og hva med å bruke tid på å lese høyt og tydelig for å bruke flere av sansene? For å teste lager vi en Kahoot vi tester på oss selv, Her prøver vi et teori område som er helt ukjent for oss. Hvor lang tid trenger vi? I Kahoot er det lagt inn 20 sekunder på å velge et svar alternativ. Dette føler vi selv er noe kort tid. Men vi begynner å smalne inn til en problemstilling. Vi ønsker å teste om teori, gjerne helt ukjent, er egnet som et alternativ til forelesning for å lære. Fortsatt ganske vidt, men underveis!

 

 

 

 

 

 

Start!

I startgropa, ja det er det vi er i en startgrop!

Denne siden retter seg hovedsakelig mot veileder og våre medstudenter i YFL utdanningen, og er ment som en del av arbeidskravet da vi skal dele framdriften av vårt arbeid. Oppgaven består av et prosjekt i pedagogisk utviklingsarbeid som skal knyttes til en yrkesdidaktisk problemstilling i forhold til undervisning og læring i den aktuelle utdanningen.

Det første vi gjør som en gruppe er å kaste frem ideer som vi tror kan brukes;

  Test med flere svaralternativer kan det brukes til noe mer enn en test? Hvis en tar samme test flere ganger vil en da lære hva som er rett, og hvordan kan en vite hva som er rett. Må en da først ta test, få fasit. For så å teste seg igjen? 

Før vi gikk videre, avtalte vi at vi alle jobbet litt med tema, med tanke på arbeidskravet.

 

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017
hits