Siste innspurt?

Hvordan skal vi f satt det sammen til et ryddig og forstelig dokument?

Vi har laget en disposisjon.

Fordeler s hvem skal skrive hvilken del, ikke helt tilfeldig. Vi har alle vrt delaktige i alt, s alle tre kjenner til alt av materiale. Men vi har og jobbet med prosjektet p forskjellige deler. Slik faller det seg naturlig at vi deler inn etter hvor vi har vrt mest aktive. Men hva med innledning og avslutning ? Kanskje best at en skriver innledning en annen avslutning, for at det blir en "stemme" i samme avsnitt. 

Dalland, har vrt vr sttte i prosessen. Hva har deres gruppe brukt?

Lrestrategi!

Elevene har talt.

For f en bredere forstelse har vi spurt elevene hva de synes om lre p denne mten. Under er sprsml og en forstelse av svarene:

Hvilken type undervisning lrer du mest av, sett bort i fra praktisk arbeid?

Der svarer to elever Kahoot, s det klang jo i vre rer. Men flere likte best hre p lreren, noen ville ta notater ved siden av og en ville helst lese selv.

Hvordan likte du lre teori med flervalgsoppgaver?

Her er elevene veldig positive, de liker at de fr vite om de har besvart rett umiddelbart. De var alle ganske fornyde med at de s at de lrte mer og mer, p den andre siden synes de var en hake at de ble s mange repetisjoner.

Hva tror du var hensikten med disse flervalgsoppgavene?

Her forstod de godt at vi ville teste ut en ny form for lre p.

Kunne du tenke deg gjre dette igjen?

Her var de positive til det, men at de ikke nsket s mange repetisjoner( vi hadde 7 rep.). En sa at han ikke ville p grunn av s mange repetisjoner.

S var helhetlig, her spurte vi; Hvor mye lrte du av bruke flervalgsoppgaver til lre teori?

Her besvarer de med 79% positiv til en slik metode.

Ville du spurt enda flere sprsml? 

 

Hva synes elevene?

Ser elevene verdien av alle disse testene?

I skrivende stund fr elevene et sprreskjema, der vi nsker hre hva de selv synes om denne form for undervisning. Som tidligere skrevet s vi at ved 4. runde fikk de veldig hyt skr. Men hva om de ikke likte denne mten lre p? Kan vi da bruke den igjen? Klart vi fikk en hindring ved at vi ikke kunne bruke Kahoot, dog s lik som mulig uten at eleven kan spores ved IP adressen. Kahooten er mye freshere og appellerer nok mye strre grad.

Hva er ditt beste tips til bruk av Kahoot og Gohst mode( bruke den samme test repeterende)?



 

Se! Jeg kan st p hendene.

Men kan jeg st p en hnd?

Fr vi testet elevene, hadde vi utallige ideer til hvordan vi skulle gjre dette. Og slik er det gjerne i ettertid ogs, nr vi ser p resultatene. Hva hadde skjedd om vi kunne teste elevene i noe som var totalt ukjent i mange forskjellige fag og trinn. Ville vi ftt samme resultat? Eller hva om halve gruppa skulle vre passive annenhver test, ville de ha holdt motivasjonen oppe? Eller hva om de hadde visst at de skulle ta testen 7 ganger og ikke mer, men at de mtte prve jobbe hardt for huske s godt som mulig.Og som premie ville de f karakteren 6 som innsats for testen. 

Hva synes du burde vre neste steg?

Slik gikk det med plan B

Husker du plan B?

Det var rett og slett en alternativ lsning for Kahoot. Vi laget da flervalgtestene p papir, og hadde sprsml og riktig svar p Power Point. S var det g igang med teste da. Vi tok testen en gang, to ganger ja helt til fem ganger, da var elevene slitne, Men vi klarte f inn 7 omganger fr vi ga oss. 

Og her er resultatene:

P x aksen finner vi testene 7 av slaget og 13 sprsml hver gang. Y aksen viser hvor mange riktige svar.

Regner vi litt p dette ser vi at elevene klarte 72% riktig frste gang, dette kte til 92% den fjerde gangen. Da dalte motivasjonen og elevene  skret lavere 91% og den syvende runden helt ned til 79%.

Trenden var alts at vi fikk elevene til ke sin kunnskap med testen helt frem til og med fjerde runde. 92% riktig. Vi forstr godt at elevene ville miste motivasjonen etter hvert, men vi hadde ingen formening om hvor mange omganger det ville ta. De er nok inneforsttt med at de trenger denne kunnskapen, men de kjenner nok at dette blir for monotont og vil trolig heller se hvordan de kan bruke kunnskapen i praksis. 

 

Teori, er det ndvendig da?

Grunnleggende ferdigheter, ligger noe teori fringer der....

Vi nsker se p om vi kan finne en mte lre teori p, skal ikke erstatte praksis. Vi er tross alt yrkesfaglrere.

Men for se det hele fra oven, om vi tester dette p elektro elever, kan vi da si at det gjelder for andre programfag ogs?

En tanke var se p de grunnleggende ferdigheter i programfagene, her vre. TIP, Elektro og Servise og samferdsel.

I Elektro str det at eleven skal under muntlig og skriftlig kunne utvikle et sprk som er presist, og under det lese skal man kunne forst fagtekster.

I TIP str det at en skal ha et presist sprk for unng feil og misforstelser, og under lese skal man forst og flge arbeidsbeskrivelser.

I Service og samferdsel str  det at man skal evne kommunikasjon og presentasjon, skrive planer og dokumentere arbeidsprosesser. Og under det lese skal man kunne orientere seg i faglitteraturen.

Under sees Blooms taksonomi, legg merke til det nederste punktet det er der vi legger vrt behov for teori. I bunn. Kunnskap som krever minne og gjenkalling. Fakta, navn, symboler, regler, begreper, og teorier

Kan vi da hevde at teori er ndvendig? Holder det at vi i alle fagene kaller gjenstander for dingser eller den greia. Eller ikke kan dokumentere hva en har gjort forstelig, eller enda verre ikke forst en arbeidsoppgave. Slik er det noen sammen fallende trekk, til tross for ulike fag. Teori har vi uansett?




 

 

 

Milepl

Mileplplan for lene seg p noe

Nr vi har travle dager, kan mileplplanen vre en sttte. Men kan og falle litt bakp, m oppdateres etter endringer. Vr ble litt slapp eller?




 

 

Skinner = Kahoot ?

Hva for teori ligger bak en Kahoot?

Vr tanke bak vrt prosjekt er mest finne et verkty, som kan vre nyttig og godt for typisk "pugge materiale". Samtidig som vi bare fr testet dette p et veldig smalt omrde s kan ikke hevde at det er universelt. Blir resultatene gode p denne smale lille test, kan det kanskje vre noe prve p andre felt ogs. Som lrer og ellers i livet gjelder det ikke sette punktum, men vre pen og nysgjerrig for endring.

Da Kahoot gir elevene riktig svar umiddelbart, og med det poeng ved rett svar. Slik er dette en typisk behavioristisk metode. Amerikaneren Skinner ble fdt i 1904. Takket for seg i 1990. Slik sett er det morsomt at det som da var den sikre vei til lring p 1950 tallet, er metoden i spill ogs i Kahoot n i vr tid.

Skinner ser for seg at lreren setter ml og frer kontroll med elevens lringsprosess, mens Bandura hevder at en lrer mer effektivt ved observere andre. Piaget p sin side er mer opptatt av det kognitive. Hvor han da hevder at nr vi str ovenfor noe som er nytt for oss, vil vi forst dette ut fra det vi kan fra fr av. Men hva om noe er helt ukjent? Da "pugger" vi og bare aksepterer at det vi lrer er en sannhet. Vygotsky har en annen tanke om lring. Det eleven kan og mestrer, vil eleven kunne operere. Men vil ikke lre nytt. Men med det den kan og i samspill med andre vil kunne tilegne seg ny kunnskap.

Nr dette er sagt, m det og nevnes at Kahoot har enda flere muligheter. Det kan legges inn bde lyd, bilde og forskjellig svar tid. Slik sett kan vi finne sttte i teori p flere felt.

Har du brukt Kahoot? Har Noen gode erfaringer du vil dele?

Power Point til besvr

Fremfring kan vre noe herk.

Tar du utfordringen?

Vi er n igang med lage en fremfring, og siden vi selv har sett fremfringer og foredrag vil vi gjerne dele noen tanker vi har for at det hele skal bil mer levende og ikke en pine for de som skal vre tilskuere.

M ppeke at vi er ikke proffer, men er i ferd med bli lrere og best for elevene at de ikke sovner, og enda bedre om de husker s mye som mulig.

Tips 1

Ikke ha en masse tekst p en side i Power Point. Med mindre det er ment som et bilde og ikke skal leses. For har du en masse tekst, klarer ikke tilskuer bde lese og hre hva du sier. Samt enda verre, en side med masse tekst du leser rett av. Da br du vre en veldig god skuespiller som gjr teksten levende, om ikke sover dine tilskuere fort.

Tips 2

Hold deg til manus, sklir du ut, mister showet gjerne steamen.

Tips 3

v

Tips 4

Lag en god Power Point , finnes effekter som gjr det hele mer levende. Vi kan ikke alt, men mye finne p You Tube.

Hva er deres beste tips? Filme dere selv nr dere ver? Del med oss, vi vil stadig bli bedre!

Og slik gr dagene!

Snart fremfring.

Vi legger en plan for fremfring. Vi trenger ikke vre i ml for holde fremfring. Selve resultatet vil kanskje komme frst i oppgaven.

Eller m alt vre klart? 

Vi setter fart og prver lage en dynamisk fremfring, i Power Point. Vil ikke g i den fella ha tusen ord pr bilde. Vi vil ikke ta livet av dere som skal se og hre oss. Hvordan var det vi satte lyd og film inn i Power Point. Vi sees?

Hjelp, synker vi?

NSD er en tidstyv for oss.

Da vi nsker bruke Kahoot kommer vi inn under lov om personopplysninger. Vi har tenkt la elevene bare f et nr, som ikke skal spores direkte til eleven. Men det er ikke godt nok. Sknad er sendt inn, og en kort telefonsamtale n i ettertid fr vi til svar at det er 1000 sknader i k, og vi m komme med en svrt god grunn i mail for f en hurtig behandling. Hjelpes!

N er vi litt stressa! Men kan vi lse det hele med tester p papir?

Teknologiske hjelpemiddel er her og n, og kjennes rart ut om vi m g bort i fra det.

Noen som har gode innspill? It`s learning vil gi oss samme utfordring der.



 

Sannhetens time?

N er det tid for veiledning!

Vi har fem minutter til f et klarsignal for problemstilling fr veiledning.

Problemstillingen vi har satt forelbig er:

Hvordan kan flervalgsoppgaver vre lrefremmende?

Vi gikk helt bort fra Kahoot for ikke lse oss p det, samt at multichoice ikke er god norsk. 

Veileder mente at dette ble veldig bredt, og har nok rett i det. Vi skal ikke teste det p alle. Men skal teste det ut p yrkesfagelever. Vi er representert med tre forskjellige programfag. Dog er entreprenrskap et fellesomrde. 

Vi legger til fr veiledningen og skriver: Hvordan kan flervalgsoppgaver vre lrefremmende for yrkesfagelever.

Vi har noen sprsml klare, sendte disse inn i forkant.

Sprsml til veileder

1. Hvordan er problemstillingen(-e)? Er den innafor/godkjent?

2. Er temaet innenfor oppgavens rammer? Har vi tolket riktig?

3. Skrive oppgave, skal en del skrives av en skal navn p den som skriver vre opplyst.

4. Vi finner en del kilder p nett, hvordan vurderer vi kilder p nett med tanke p referanse, antall sider og er en master oppgave en god kilde?

5. Vi nsker dele vr prosess i en Blogg. har lest oss opp p Forskningskommunikasjon av Audum Farbrot. En blogg kan leses av alle, men vi nsker rette den til vre medstudenter. For at de skal kunne ta del i hva vi gjr. Hvordan og hvorfor og kan kommentere. Ok?

Vi rdes til jobbe mer med problemstilling og eller skrive oss inn p en smalere sti. Vi kan godt skrive hver vr del, men alle m like god kjennskap til de andre delene. Nr det gjelder kilder p nett, anbefales vi sjekke biblioteket. Veileder tok og opp tema om frforstelse, da den endre seg underveis og er med p pvirke problemstillingen.

Siste punkt hadde vi ikke tid til.

Kan logge etter dette at en br skrive ned svar, en stiller sprsml og en passer tiden. 

Hvordan klarer dere andre f svar p alt p s kort tid?

Vil nevne at "biblioteket" sier at vi br vre kritiske til kilder p nett. Kan vre et triks teste kilder, og fra hvor det har blitt lagt ut. 

Men hva med personopplysninger, m vi ske NSD?  Heng p s fr du svar!

 

 

Veien om ml og forml

N er det snart tid for veiledning.

Fr veiledning er det et press og et nske om ha landet p en god og tydelig problemstilling.

Vi fomler litt rundt:

Kahoot flervalgtest- et godt hjelpemiddel til repetisjon

Kahoot Ghost mode- et godt virkemiddel til repetisjon

Er multichoice oppgaver lrefremmende?

Flervalgsoppgaver- en lrestrategi?

Kahoot-bare lek, eller en mte lre mens du spiller

Hvordan kan flervalgsoppgaver vre lrefremmende?

Vi er ikke helt fornyde med noen. Vi sker i pensum litteratur og fler at vr problemstilling m vre rettet mot det vi har i tanke gjennomfre. Da kommer tanken opp om hva er vrt ml og forml.

Vi skriver:

Vrt forml p sikt er finne gode metoder med Kahoot Ghost mode(repeterende) som er egnet for lre teori, p en leken mte. Mens vrt ml med dette prosjekt er finne ut om de (elevene) lrer noe av repetere en flervalgsoppgave.

Hvordan tror du dette gr? Flg med s vil vi rpe vr problemstilling.

 

Hvordan dele og kunne motta kommmentarer

Arbeide gjennomsiktig.

Ja kaller det dele gjennomsiktig. Mest fordi det var ikke helt lett skulle dele alt. Riktig ord er nok prestasjonsangst! Men en annen side er at det tar tid dele. Hva om vi fr mange sprsml underveis, har vi tid til svare. Ja ja, n er vi igang s fr det st til.

Vi har valgt blogg, rett og slett fordi det er en vanlig mte dele p. Kunne ha vrt en lukket gruppe p Facebook.

For kunne litt mer om blogg lette vi opp en bok Forskningskommunikasjon. En praktisk hndbok for forskere og kommunikasjonsrdgivere. Av Audun Farbrot.



Vr forskning som Arne Nss ville ha kalt det, er kanskje mer et utviklingsarbeide i liten skala. Uansett det Farbrot hevder er at forskning blir i veldig liten grad delt i blogg. Samtidig skriver han at det er tildels et mer arbeide for forskere men at det er en synergi effekt i deling som samfunnet gr glipp av. 

Farebrot presenterer tre modeller for deling.

Underskuddsmodellen, der en bare mottar resultater.

Dialog modellen, som er en toveis kommunikasjon. Der en tar hensyn til mlgruppen.

Og til slutt deltagelses modellen-der det er kommunikasjon mellom  deltagere i mlgruppen. Farbrot hevder at det vil ta tid fr blogg er den vanligste formen, men at nye generasjoner er p vei. Kan det vre kunstig intelligens som tar unna en del av arbeidet, slik at vi fr tid til reflektere i fellesskap?

Tar du utfordringen og leser deg opp p hvordan rstoff blir til gullkantet innhold?

 

 

 

Frforstelse

Hva tenker og tror vi fr vi starter.

Fr vi setter igang med underskelser har vi skrevet ned hver for oss og lagt i en felles fil p dropbox, vr frforstelse.

Vi har forskjellig forventninger til hva vi kan f som resultat, men det er likt at vi nsker finne noen svar for kunne finne et verkty/metode som vi kan bruke senere. Eller finne ut at vi ikke skal bruke det. Begge dele er av interesse. Samtidig vil vi trolig kunne stoppe opp underveis og ha endret vr frforstelse fordi vi fr mer innsikt. 

Hvordan samarbeide over avstand

Avstanden er stor og nettet er nrt.

For kunne utveksle ideer og tanker, opprettet vi en dropbox.

En fil heter Samtale, der gir vi hverandre beskjeder og informasjon. Vi skriver i overkant slik at det eldste ligger verst. Slik holder vi oss alle informert om hva hver enkelt har gjort.

I en annen fil har vi referat fra bker, det som vi synes er relevant. En innholdsfortegnelse holder styr p hvilken bok referatet er fra.

Vi har ogs flgende filer: Mileplplan, ansvarskjema, en oppdeling av arbeidskravet, til blogg. Vil nok bli mange fler ogs fr fremfring og innlevering.

Nrmere en problemstilling!

Avstand er ikke et hinder?

Vi hadde avtalt et mte p Skype, fungerte kjempefint i en liten stund. Men da lyden ble borte og vi brukte mer tid p rope "Hallo! Hallo hrer du meg?", mtte telefonen frem. S vi konkluderer at avstand er et hinder selv i 2017.

Uansett; vi er noe nrmere en problemstilling. 

Vi ser for oss bruke Kahoot. For de som ikke kjenner til Kahoot, anbefaler vi se video p Youtube under navnet "sdan bruger du Kahoot"

Vi tenker at vi vil utnytte mulighetene som ligger i Kahoot. Vi finner og p Kahoot sine sider om Ghost mode, som er rett og slett det repetere. 

Men hva med elever som har dysleksi, vil de f nok tid til lese sprsml og svar, og hva med bruke tid p lese hyt og tydelig for bruke flere av sansene? For teste lager vi en Kahoot vi tester p oss selv, Her prver vi et teori omrde som er helt ukjent for oss. Hvor lang tid trenger vi? I Kahoot er det lagt inn 20 sekunder p velge et svar alternativ. Dette fler vi selv er noe kort tid. Men vi begynner smalne inn til en problemstilling. Vi nsker teste om teori, gjerne helt ukjent, er egnet som et alternativ til forelesning for lre. Fortsatt ganske vidt, men underveis!

 

 

 

 

 

 

Start!

I startgropa, ja det er det vi er i en startgrop!

Denne siden retter seg hovedsakelig mot veileder og vre medstudenter i YFL utdanningen, og er ment som en del av arbeidskravet da vi skal dele framdriften av vrt arbeid. Oppgaven bestr av et prosjekt i pedagogisk utviklingsarbeid som skal knyttes til en yrkesdidaktisk problemstilling i forhold til undervisning og lring i den aktuelle utdanningen.

Det frste vi gjr som en gruppe er kaste frem ideer som vi tror kan brukes;

  Test med flere svaralternativer kan det brukes til noe mer enn en test? Hvis en tar samme test flere ganger vil en da lre hva som er rett, og hvordan kan en vite hva som er rett. M en da frst ta test, f fasit. For s teste seg igjen? 

Fr vi gikk videre, avtalte vi at vi alle jobbet litt med tema, med tanke p arbeidskravet.

 

Les mer i arkivet April 2017 Mars 2017
hits